Hun startet å spille håndball i Molde HK da hun var fem år, inspirert av to eldre søstre. Men hun må gi seg som nittenåring, etter to sesonger i spillerstallen til Molde Elite. Sofie (Rakvåg Roald) ser likevel for seg ei mulig framtid i toppidretten.

Tre korsbåndskader, den første oppsto i januar 2017 – da var hun snaut fire måneder inn sitt femtende år. Det var i høyrekneet – da gikk det også ut over menisk og leddbånd i tillegg. Under to år seinere, i desember 2018, var det venstrekneet som fikk smellen.

Ny opptrening, målbevisst og grundig, med fullt fokus og med tydelige beskjeder til omgivelsene om at håndballmålet hennes fortsatt lå fast: – Nå har jeg fått reparert begge knærne, så nå blir det veldig bra, sa hun blant annet etter denne andre kneoperasjonen.

Ikke mer håndballsatsing som spiller for Sofie, som fyller 20 år til høsten. Nå venter fysioterapiutdanning i Oslo de neste årene. Foto: Jan H. Indbjør

God oppfølging
Hun ble forsiktig matchet tilbake igjen til spill på trening og i kamp, nøyaktig etter anbefalt plan av eksperter på området. – Fysioterapeut Håvard Moksnes i Oslo har fulgt meg tett opp på denne skadereisen, og det har betydd mye for meg, forteller Sofie.

Moksnes, som blant annet har forsket på korsbåndskader hos barn og vært mye involvert annen idrettsskadeforskning, har også i mange år vært tilknyttet Olympiatoppen og landslag.

Steg for steg
For Sofie var retur til banen med fem minutters kamptid i første omgang i de første kampene i siste del av vårsesongen i 2020 – og fem minutter i andre omgang om alt kjentes bra. Så litt mer etter hvert, og plass i elitestallen fra sommeren av.

– Det var stas, et nytt mål nådd. Men selv om jeg var optimistisk i uttalelsene, lå det igjen en bit av tvil – en «barriere» det var vanskelig å få ut av tankene. Og allerede da var jeg bestemt på å sette strek for håndballkarrieren om det skulle komme en tredje kneskade, forteller Sofie.

Og så skjedde det altså igjen, i andredivisjonsmøtet med Byåsen i Rekneshallen i slutten av april. Sofie hadde rukket å sette fire mål til inn på scoringskontoen sin da det smalt – i høyrekneet nok en gang. Kampsesongen var over. Med 102 scoringer på 13 kamper i 2. divisjon – 7,8 mål i snitt. Det var det høyeste snittet av samtlige spillere i divisjonen, de med mer enn én kamp. I tillegg noterte hun seg for sju mål i eliteserien og fire i NM-kampene for elitelaget.

Kraft og besluttsomhet, og scoring mot Aker for Sofie i denne situasjonen. Foto: Jon Forberg

I finaletroppen
Tre uker etter at korsbåndskade nummer tre var konstatert, var likevel Sofie i kamptroppen til Molde Elite i NM-finalen mot Vipers i Jordal Amfi.

– Vi hadde jobbet hele sesongen med NM-finale som ett av målene, og det betydde mye for meg at jeg fikk være med på det. Det ble ikke løping for min del, naturligvis, men jeg kastet med Thale (Rushfeldt Deila) under oppvarminga – slik jeg pleide å gjøre gjennom sesongen. Kampresultatet ble som det ble, Vipers er jo veldig gode når det gjelder – det er en grunn til at de har vunnet Champions League to år på rad. Men det var likevel en fin opplevelse for laget – og en fin avslutning på to år med Molde Elite for meg.

Rørende markering
Fem dager etterpå ble kneskaden operert, i Drammen som tidligere, og samme kveld(!) var Sofie tilbake i Molde Arena – til overraskelse for de fleste andre i hallen. På krykker, men klar til å overvære den aller siste elitekampen. Nok en gang med suverene Vipers som motstander, i den siste semifinalekampen i sluttspillet.

Sofie ble hedret etter kampen, sammen med Elke (Karsten) og Julie (Lygren) – begge med utgående kontrakter og på flyttefot. Det var en rørende og fin markering både for hovedpersonene og for publikum.

Tross tapet mot Vipers var finalekampen og NM-sølvet en fin opplevelse for Sofie (i midten i bakerste rekka) og den andre håndballjentan våre. Foto: Jon Forberg

Fysioterapistudier neste
I stedet for elitesatsing som en av håndballjentan våre, venter nå fysioterapiutdanning i Oslo for Sofie. Mamma Britt startet også der etter videregående skole.

– Jeg vurderte fysioterapi- eller jusstudier, men landet på det første. Nå blir det tre års bachelorutdanning og deretter ett år turnus. Akkurat nå kan jeg godt meg en framtidig rolle i toppidretten, og en masterutdanning i idrettsfysioterapi kanskje. Kanskje også en trenerrolle? Men også rehabiliteringsarbeid utenfor idretten vil være utfordrende og meningsfylt for meg, sier Sofie.

Selv om den endelige bekreftelsen på skoleplassen kom bare for noen få dager siden, hadde hun leilighetskontrakten i Oslo i boks allerede i mai. Den ble signert på NM-finaledagen!

Gode ord på veien
Ei snau uke etterpå ble det som nevnt følelsesladet markering i Molde Arena. I den forbindelse uttalte trener Tor Odvar (Moen) dette til Romsdals Budstikke om Sofie og håndballavskjeden:

– Hun er altfor ung. Sofie er en veldig flott jente å ha i laget. Hun er en veldig positiv lagspiller som har hatt en fin utvikling gjennom den perioden hun hadde fra hun kom tilbake fra forrige skade. Hun hadde fortjent en helt annen håndballkarriere, men det er et voksent valg å si at nok er nok. Sofie kommer til å klare seg fint. Hun har hodet på rett plass.

Den attesten tiltredes og signeres av flere.