Lang ventetid, men disse to «nykommerne» nærmer seg

De skulle ha vært en god tilvekst til Molde Elite i denne sesongens eliteserie, men både for Runa og Henrikke – og for hele laget vårt, ble veien og ventetida lengre enn planlagt.

Kneskader er dessverre ingen sjeldenhet i idretten vår, og det er også årsaken til at moldespillet måtte settes på vent for begge disse to.

Etter å ha markert seg sterkt i to sesonger i Fredrikstad BK var overgangen til Molde Elite avtalt for trønderen Runa Heimsjø Sand (fra Ogndal i Steinkjer) allerede for et år siden, og hun sluttet seg til troppen da sesongoppkjøringa startet i juni. Samtidig skulle også bergenseren Henrikke Hauge Kjølholdt være spilleklar for oss etter sterke prestasjoner for Tertnes de siste sesongene.

Kort kampsesong i FBK for Runa

Etter 67 eliteseriescoringer i 21-22-sesongen, åpnet Runa også 22-23-sesongen sterkt for Fredrikstad, med 30 scoringer på de fem første kampene. Men flere mål og kamper ble det ikke på henne den sesongen.

– Jeg landet forkjært på venstrebeinet etter en duell i kampen mot Sola i september, men spilte videre etter det. Jeg fikk også med meg to kamper i desember, etter landslagspausen som var i november det året. Først da ble det konstatert at menisken i venstre kne var skadet, og jeg ble operert 1. februar i fjor, forteller 23-åringen Runa.

Nye inngrep etter Molde-debuten

Resten av FBK-sesongen gikk med til opptrening, og den fortsatte inn i oppkjøringsperioden i Molde. Hun fikk noen minutter på banen mot gamleklubben FBK, og flere minutter (og tre scoringer) i den påfølgende bortekampen mot Follo.

– Men kneet kranglet igjen, det ble hevelse og nye undersøkelser. Nye inngrep måtte til, og jeg ble operert både i oktober og november. Med godt resultat, men det var å gå i gang med ny opptrening. Alt har gått etter planen etter det, jeg har fått trent godt og har også kunnet delta begrenset og under kontroll på selve håndballtreninga i noen uker. Jeg håper at jeg kan få med meg kamper på slutten av sesongen, sier Runa, som er utdannet sykepleier og har jobbet i heimesykepleien i Molde denne vinteren.

Om skadetida og opptreninga sier hun dette: – Det har vært an tålmodighetsprøve, men samtidig lærerikt. Fokuset blir naturligvis annerledes enn når du er i vanlig håndballmodus, og jeg føler at jeg har fått jobbet mye med meg selv i denne perioden.

Skadet seg på Tertnes-trening

For Henrikke var eliteseriesesongen over i Tertnes-drakta, da det smalt til i høyrekneet på en av de siste Tertnes-treningene i slutten av april i fjor. Den venstrehendte høyrekanten, med utgangspunkt i Fyllingen og LøvHam – og med to solide eliteseriesesonger for Tertnes, hadde allerede avtalt overgang til Molde Elite for neste sesong.

Scoringsstatistikken for 21-22-sesongen i Tertnes viser 114 seriemål for Henrikke, mens det ble 66 mål i 22-23-sesongen. I tillegg kommer naturligvis godt med mål også i NM-kampene.

– Vi spilte fem mot fem på den treningsøkta og etter en luftduell landet jeg forkjært på satsbeinet, altså det høyre. Jeg hørte faktisk at det smalt i kneet. Pappa, som er fysioterapeut, trodde allerede umiddelbart at det var korsbåndskade – og det stemte jo, forteller Henrikke.

Håper å være klar til sommeren

Det ble seks uker med støtteskinne på kneet, og operasjon i juli. Og ikke utsikter til spill for sin nye klubb før til neste sesong igjen.

– Jeg har aldri vært langtidsskadet tidligere, så dette var en ny situasjon for meg. Men jeg har stått godt i det, vært tålmodig og disiplinert. Jeg har hatt god oppfølging av fysioterapeut i Bergen, og klubbfysioterapeut Kaisa (Heimen) etter at jeg flyttet til Molde etter nyttår. Og det er mer gøy med treninga nå når jeg har kommet så langt og kan trene alternativt i hallen under håndballtreningene.

Målet er å være håndballklar til oppkjøringa starter til sommeren, sier Henrikke, som for øvrig ble kåret til beste høyrekant under U17-EM i Slovakia for ungdomslandslag for noen år siden. Om en måned fyller hun 23 år.

Hun startet på bachelorstudiet i statsvitenskap på Universitetet i Bergen i fjor og vil naturlig nok fortsette på den utdanninga – men nå fra sitt tilholdssted i Molde.  

Ville gjerne ha bidratt

Mens de to nykommerne har jobbet seg gjennom skade- og opptreningstida, har deres nye lagvenninner slitt på banen i perioder av denne sesongen.

– Det føles irriterende at vi ikke har kunnet bidra. Vi har vært i vår egen boble, og hatt begrenset mulighet til å yte noe håndballmessig fra sidelinja. Men vi har tro på at «jentan» får til ei god avslutning på sesongen. Vi håper på at det blir plass i sluttspillet, sier Runa og Henrikke.

På papiret har de vært moldespillere helt fra sommeren av, nå ser alle fram til at de blir det hundre prosent på banen også. Det kan bli to betydelige «nykommere» i et lag, som også ellers har mye spennende på gang!